Stilt..

Det er stille fra hverdagsmamman selv om hverdagen går..

Dagene rusler og vi henger på,ungene gjør at vi har noe

å holde på med hele tiden :)

Vår kjære kjære venn Arne tapte kampen han kjempet og mandag

28 juni døde han.

Min alltid gode venninne mistet sin mann og barna sin pappa..

Mitt hjerte blør for dem samtidig som man kjenner sin egen sorg.

I går var det begravelse,en trist men samtidig fin avskjed.

Vi kommer aldri til å glemme deg Arne.

Hvem hadde trodd at vi skulle følge deg til graven bare 10 mnd etter at

du bar vår lille Linus til dåpen?

Gudfar Arne <3 Du som hele veien til kirken øvde på, Linus Pareli,og alikevel

klarte å si Linus Pere..eh. Pareli! Haha :)) Da humret vi rundt døpefonten!

Livet tar brå og plutselige svinger.

Som min tante som har mistet sinn sønn kommenterte til meg på FB:

Livet er ikke for amatører... 

Du lever videre i våre hjerter <3

Detter bildet er fra St.Hans feiringen i fjor :)
Det er slik vi kommer til å huske deg,skøyeren!